Yrkesfaglig studieretning åpner for 165 yrkesmuligheter. Foreldre bør ikke begrense ungdommenes valg ved å se på yrkesfag som lavstatus. De fleste mener at yrkesfaglig utdanning er viktig for samfunnet. Grunnleggende viktig. Nordmenn vil i høyeste grad si at folk med yrkesfaglig utdanning fortjener all den respekt de kan få. Ingen vil betvile betydningen av ambulansesjåfører, rørleggere, barne- og ungdomsarbeidere, frisører, helsefagarbeidere, laboranter, apotekerteknikere eller andre yrkesfaglig utdannede. Ingen har problemer med å si at dette er sikre yrker med gode framtidsutsikter.
Likevel er det noe som skurrer: Yrkesfagene blir ofte omtalt som utdanninger med lav status. Dette henger rett og slett ikke sammen. Alt for mange foreldre har holdningen «yrkesfaglig utdanning er flott, men det er ikke noe for mitt barn». Når vi mener at denne type utdanning ikke er noe for våre egne barn, handler det om et holdningsproblem. Denne holdningen bidrar til å gi yrkesfag langt lavere status enn det fortjener.
Dårlig rådgivning på skolen, manglende informasjon om muligheter, og problemer med å rekruttere dyktige lærere til yrkesfagene trekkes ofte frem som årsaker. Informasjon og gode rådgivere på skolen er selvfølgelig viktig, men man tror også voksenpersoner rundt ungdom som skal ta sitt utdanningsvalg må ta ansvar. Kan vi gi kvalifiserte råd? Har vi kunnskap og innsikt i hva yrkesfaglig utdanning representerer? Kjenner vi utdanningssystemet? Vet vi nok til å si hva som passer aller best for våre barn?
Yrkesfaglig utdanning representerer 165 ulike yrkesretninger. Bredden er enorm og det er spennende muligheter. Alle, absolutt alle, utdanningene gir mulighet til studiespesialisering i etterkant. Det finnes mange muligheter for påbygning og videreutdanning. En brenner ingen broer til høyere utdanning.
Yrkesfaglig utdanning verdsetter kreativitet. Det handler blant annet om å finne smarte måter å koble sammen teori og praksis. Yrkesfaglig utdanning gir også unike muligheter til å starte egen virksomhet.
Det er ingen som betviler at studiespesialisering kan være et godt valg, som ikke skal nedvurderes. Men det er mange som faller fra studiespesialiseringen også, selv om frafallet er høyere i yrkesutdanningen. Hvem er disse ungdommene? Hva tenker de om sitt utdanningsvalg? Hvor stor andel av de som faller fra studiespesialisering tenker at de burde valgt annerledes? Hvor mange kunne hatt det bedre og fullført dersom de hadde valgt yrkesfag?
Undersøkelser viser at foreldrene er de klart viktigste rådgiverne for ungdom når de velger utdanning. Kan norske foreldre med hånden på hjertet si at de vet nok om utdanningene til å anbefale hvilken vei ungdommene skal velge?
Kjære foreldre, foresatte, rådgivere, tanter, onkler, besteforeldre og naboer. Bidra til å gi yrkesfagene det omdømmet de fortjener. Ikke av hensyn til faget, men av hensyn til ungdommene som skal velge. Slik at de kan foreta gode valg, og få respekt for valgene sine.
Norge trenger ungdom som fullfører videregående utdanning. Norge trenger ungdom i yrkesfag, ungdom som trives i sin utdanning – og som har tro på sine drømmer og sin fremtid. For å komme dit trenger vi voksne som bryr seg. Som setter seg inn i utdanningsmulighetene. Hjelp ungdommene til et godt valg!
Denne kronikken er skrevet av Solfrid Flateby, og publisert på NRK Ytring 20.02.2015